Viser arkivet for stikkord krigsminnesmerker

De to siste søndagene har vi fulgt TV-serien Alliert og aleneNRK 1.
Den forteller en historie som faktisk er ganske ukjent for mange mennesker i Norge.
En av veteranene i filmen sier : Det skulle ties om hva som skjedde under felttoget i Norge 1940.
Dette pga av at felttoget var mislykket. I krig er det viktig å styrke moralen til de som skal slåss. Kjennskap til hvor galt det gikk kunne virke demoraliserende.
En av veteranene sa at de så fram til å slåss i Norge. Men at eventyret de skulle delta i snart ble til et blodig alvor.
Det gjør inntrykk å høre om hvordan både de norske og allierte styrkene kjempet mot de overlegne tyske styrkene. Tyskerne hadde tungt artilleri.
De allierte var dårlig trente og det tunge utstyret de skulle ha var om bord i et skip som ble senket.
Det var tidlig vår i Norge og masse snø lå fortsatt i skog og fjell.
Minnesmerkene oppover Gudbrandsdalen og i Rauma forteller oss hvor store tapene var.
Hovedbildet er fra Biri
I tillegg er det CWGC-graver på Lillehammer, på Kvam, ved Nord-Sel kirke, ved Heidal kirke, Dovre , Lesjaskog og Lesjaverk
I Rauma ved Grytten er begravet en mann som var mannskap om bord i HMS Curacoa. ( Se under Veblungsnes )
Venabygd kirkegård er det 5 graver fra Sherwood Foresters 8. bataljon.
På Lillehammer, Kvam og Nordre- Sel ser vi et stort kors på kirkegården. Dette er Cross of Sacrifice som CWGC setter opp hvor det er mere enn 40 falne.
Biri kirkegård

Fra Nordre gravlund i Lillehammer legger jeg inn et nydelig bilde av Jan-Tore E.
Fra Kvam

Fra Nordre-Sel

Fra Heidal

Fra Lesjaverk

Fra Dovre

Dette var begynnelsen til Hitler-Tysklands første nederlag under den 2.verdenskrig, kan vi lese på det ene monumentet i minnelunden.

Klipp fra Wikipedia : Under andre verdenskrig har flere viktige hendelser skjedd i Gratangen. Gratangen var en av de første slagmarkene i 1940 mellom den tyske fjelljegerbataljonen i det 19. bayerske infanteriregiment under Eduard Dietls kommando og den norske 6. divisjon under Carl Gustav Fleischers etter den tyske invasjonen den 9. april 1940 (Slaget om Narvik). Det var i Lavangen og Gratangen tyskerne for første gang måtte trekke seg tilbake på deres tokt gjennom Norge, og fikk sitt første nederlag under 2. verdenskrig. Minnestener finnes flere steder. I minnelunden ved Nordnorsk Båtmuseum, åpnet av HM Kong Olav i mai 1990, er minnesteinen over 34 fra Trønderbataljonen som falt 25 april 1940 den sentrale.
Gratangsfjellet Knut Georg F. har laget et innlegg om minnesmerket ved den gamle turiststasjonen på Gratangsfjellet.Her ligger flere linker som også har relevans for mine krigsminnesmerker.

På ett av de små bildene står navnet til Kaptein Otto Ludvig Nyquist
Den andre minnestøtten er over lærer Sverre Lie
Bilde på Digitalt fortalt knyttet til Alta bataljonen
Tidsvitne Frithjof Haug forteller i NRK-innslag om Altabataljonen.
Klipp fra linken :

Snøen er tung og dyp. Det snør og blåser. For Frithjof Haug og de andre soldatene er det bare å bite tennene sammen og begynne å klatre opp det bratte Gratangsfjellet.

Planen er å overvåke og skyte ned nazistene. Krigen er akkurat brutt ut i Norge, året er 1940.

Frithjof Haug fra Kviby utenfor Alta er 21 år. Sammen med resten av de unge mennene i Alta bataljon er han sendt for å stanse fremrykkingen av tyskerne i området rundt Narvik. Et vanskelig og farlig oppdrag der tyskerne er bedre trent for krig og har langt bedre utstyr.

Ved å erobre Narvik vil tyskerne få kontrollen over jernmalmforsyningene til tysk våpenindustri fra gruvene rundt Kiruna i Sverige, over Narvik havn. Dette er en av hovedgrunnene for angrepet på Norge.

En reise sørover langs E 6 i Nordland gir oss en indikasjon om at her skjedde det mye under 2. verdenskrig. Det er mange skilt med henvisning til steder med krigminner og krigsminnesmerker. Tiden strakk ikke til for å besøke alle stedene. Jeg måtte prioritere noen steder. Disse bildene er fra Saltdal, Rognan.
Utenfor Saltdal kirke står denne minnestøtten over norske falne.
Inne på kirkegården ligger det 27 allierte soldater. 22 av dem er identifisert.

CWGC sin oversikt over Saltdal hovedkirke.

Tyskerne brakte de falne til Rognan fra steder mellom Bodø og Mo i Rana etter at kampene var over i mai 1940.
Jan Dagfinn Monsen har laget en innholdsrik artikkel om Krig i Saltdal
På nettstedet Store norske leksikon kan vi lese : Like øst for tettstedet går «Blodveien», bygd av jugoslaviske krigsfanger under den annen verdenskrig. Ved Saltdal bygdetun like øst for tettstedet finnes et eget «Blodveimuseum» etablert 1995. I Botn 5 km øst for Rognan er en jugoslavisk krigskirkegård med 1637 gravlagte, likeledes en tysk krigskirkegård med minneplater over i alt 4370 tyskere som falt i Nord-Norge under krigen.
Link til bloggen Tid og Rom om gravminnefotografering i Saltdal.
Link til innholdsrik artikkel om fangeleirene i Saltdal.
Bilde tatt av Knut S. av
Saltdal kirke

I sommer var jeg en tur innom Mosjøen og fotograferte disse tre krigsgravene fra 2.verdenskrig. På Wikipedia leser vi om krigen i Mosjøen :

Etter kamper sør for byen ble Mosjøen den 11. mai 1940 inntatt av tyske tropper,13 litt over en måned etter invasjonen den 9. april.

Tyskerne var opptatt av å sikre personell- og godstransporten for krigføring videre nordover, og på kort tid ble søndersprengte broer i og utenfor byen satt i stand. Mosjøen stasjon, som Nordlandsbanen hadde nådd frem til lenge før tyskernes ankomst, ble den 5. juli høytidelig åpnet av tyskerne. Til stede var sågar storbassen selv, generaloberst von Falkenhorst.

Som den største og viktigste byen på Helgeland ble Mosjøen tyskernes hovedkvarter. De bygget flere anlegg, blant annet en større militærleir på Olderskog, som da lå sør for byen. Mosjøen hadde en sentral rolle under evakueringen av Finnmark og Nord-Troms i 1944. De evakuerende kom med skip til byen, hvor noen ble fraktet videre og andre fikk opphold. Mosjøen var evakueringskontor, samt koordinerende samlested for den frivillige nødhjelpen.14
Mosjøen var en av de få byene i Nord-Norge som ikke ble utsatt for luftangrep.

Info på CWGC sin søkeside om Mosjøen
Bildet av graven til Ernest Ainsley som er den eneste av de tre som er identifisert.