Finnmarks tvangsevakuerte minnes på Narvik nye kirkegård

29 finnmarkinger omkom på lasteskipet Carl Arp høsten 1944 i en grusom transport fra Porsanger til Narvik.
Nær 50.000 finnmarkinger ble tvangsevakuert på slutten av andre verdenskrig. En av de mest tragiske hendelsene skjedde i oktober 1944 da det tyske lasteskipet Carl Arp gikk fra Indre Billefjord i Porsanger før det ankom Narvik.
Link til utfyllende historie om tvangsevakueringen av Finnmark og om hvor omfattende den brente jords taktikk var

Da var svært mange av de 1900 barn, ungdom og eldre ombord blitt syke, og 29 døde. De fleste ligger begravd på Narvik gravlund, og ofrene kom fra mange av kommunene i Finnmark.
Artikkel Porsangers tvangsevakuerte minnes
Gravminnene over den enkelte er i ferd med å slettes.
Olav Sørensen, opprinnelig fra Kiberg, var ildsjel for å få satt opp dette minnesmerket i Narvik.
6 september 2012 er Olav Sørensen i mål med sitt prosjekt.

Med støtte fra Finnmarks fylkskommune,andre kommuner i Finnmark,Næringslivet i Narvik,privat personer i Narvik og egen egenkapital pluss hjelp fra familien og gode venner er målet nådd.
Avdukingen av minnesmerket ble utført av Trygve Nilsen fra Finnmark,og som var 6 år i 1944 om bord i krigs skipet Carl Arp.
Link til blogg om Olav Sørensen sitt arbeide. Mange bilder fra avdukingen.
I verket «Fortiet fortid» har Arvid Petterson samlet hele tragedien om tvangsevakueringen av Finnmark mellom to permer. Det er et uvurderlig bidrag til vår histories bevaring. Der lar han evakuerte fortelle om sine egne opplevelser, og vi ser at opplevelsene sitter i minnet tross de mange år som har gått.
Evakueringsbåtene vi aldri glemmer på denne linken
Bildet viser søsterskipet til SS Carl Arp, Nelly Lasry.

Artikkel Finnmark i flammer
Den 11. november står norske styrker igjen på norsk jord. 260 mann fra 2. bergkompani av Den norske brigade i Skottland har ankommet Kirkenes. Mot vest og sør er 200 000 tyske soldater med mange tusen krigsfanger, 20 000 kjøretøyer og 60 000 hester på flukt, med russerne hakk i hæl. De har forfulgt den tyske hæren helt til Tana, men drar seg nå tilbake. 14. november overtar en norsk administrasjon de befridde delene av Finnmark.

En scene fra helvete møter dem. Det finnes ikke et hus igjen mange steder.

Finnmarkingene bretter opp ermene. De ignorerer den nye ordren om å evakuere for å få tak over hodet. 25 000 av dem har unngått den tyske transporten, og de har ikke tenkt å gi opp nå. Snart strømmer de ned fra sine respektive gjemmesteder på vidda. Oppbyggingen kan starte.

Vist 1247 ganger. Følges av 6 personer.

Kommentarer

Nesten uvirkelig å tenke på hvordan det må ha føltes for dem som måtte forlate alt…
Og så grusom den båtulykken…
Vet ikke om jeg klarer å lese den boken du henviser til …av Arvid Petterson.

Takk for god dokumentasjon om en brutal del av den nære historien vi som ikke er finnmarkinger alt er i ferd med å glemme. Som det står i sitatet fra Kong Olav inne i den første linken til Kjersti: “Kanskje den største katastrofen som rammet Norge etter svartedauen”. Den andre linken inneholder en god oversikt over alle de 22 skipene som ble brukt i tyskernes tvangsevakuering av Finnmark og Nord-Troms.

Uvirkelighetsfølelse er en måte å beskytte seg på. Helt naturlig når inntrykkene er sterke.
Samtidig kan vi ikke glemme vår egen historie. En minnestein på veien hjelper oss å huske.
Bra at det finnes ildsjeler som Olav Sørensen.
Fint at du trakk fram Kong Olav sitt sitat Erik.
Som dere ser er det mye dokumentasjon på nettet om hva som skjedde i Finnmark disse månedene høsten og vinteren 1944/45, for dem som eventuelt ønsker å gå dypere inn i historien.

Carl Arp brukte 5 døgn fra Billefjord til Narvik. Til Billefjord ble vi kjørt med lastebil fra Tana kirke hvor vi hadde ligget innom alterringen på halm som seng. I kirka kom en tysk offiser som
fortalte at vi skulle med Røde Kors-busser sydover. En dame spurte om vi ikke skulle med båt.
" Den som ikke stoler på en tysk offisers ord risikerer å bli skutt"-og så drog han Lugeren som
han viftet med over hodet. I Narvik hadde Røde Kors gjordt en kjempejobb for oss på forhånd.
Vi ble kjørt til private som tok i mot oss. Vi fikk badet , men vi hadde ikke noen klær for bytte.

Tusen takk for interessant informasjon til bildet mitt.

Carl Arp brukte 5 døgn til Narvik.Vi gikk bare på lyse dagen. De mange drivende minene så man ikke i mørke.Livsfarlig. Kapt. var dansk.Resten tyskere. 3 fødsler som forgikk i kapt.s
lugar. ! vannklosett om bord. Det ble spikret trelatriner langs rekka.Skillevegg D/H.Vi satt på
rekke og rad.1900 mennesker! Bomelom gikk rett i sjøen , mens limelim rant nedover rekka og
inn i renna som førte bakover og rett i erter-og grynsekkene som tyskerne" kokte" suppe på.
50 dysenteripasienter ble båret på land i Tromsø.Livsfarlig suppe! Gjenreisningsmuseet i
Hammerfest har fått en detaljert beskrivelse av livet om bord.Hefteutgivelse ved juletider.
Ernst Jahn

Gamlehjemmet i Leirpollen sto igjen, se link til innlegg om gamlehjemmet
Spart under krigen, klipp fra linken.
Mange spør hva som var årsaken til at Leirpoll Gamlehjem ble spart under brenningen høsten 1944. Det er mange versjoner av svaret på dette spørsmålet. Av boken ”Finnemisjonen 75 år” fremgår det at før brenningen var iverksatt, var det bestemt at Leirpoll gamlehjem skulle spares.
Bildet har jeg fått av Tor Hauge

Ca. en mnd. etter at vi hadde passert Sandnessjøen ble Bergenske “Rigel” med 2838 mennesker
om bord senket av britiske fly fra hangarskip i Norskehavet. 2248 var russiske og serbiske krigsfanger. Jagerflyene bokstavelig talt blåste luftskytterne om bord på havet. Bomberne kunne uforstyrret gå inn å avlevere sin last. 265 overlevde , og dette er det værste angrepet i Norge med så mange ofre. Det viser at de allierte ikke hadde peiling på hva som ble transportert nedover fra N.N.. Om bord i Rigel var også 10 norske motstandsfolk. En overlevde.
Han har vært i TV to ganger for noen år siden. Han er borte nå.
Ernst Jahn

Er ikke det noe av problemet? At vi ikke er helt sikre på hva de visste? “Det viser at de allierte ikke hadde peiling på hva som ble transportert nedover fra N.N.” , som du skriver. Ifølge de allierte trodde de at dette var et troppetransportskip, ifølge overlevende vitner blant krigsfangene så de britiske flyene hva de skjøt på. Fly med maskingeværildgivning (før bombingen) må ha vært svært nær målet. Tusener av sammentrengte skitne krigsfanger ser nokså annerledes ut enn noen hundreder organiserte og veluniformerte tyske soldater. Jeg er født på begynnelsen av 60-tallet, dvs. med krigen i foreldregenerasjonen. Episoder som Rigel og en del “øvelsessenkninger” av skip langs kysten, samt diverse diskutable bombinger av byer gir meg en ubehagelig følelse. Det slår meg at vi stort sett forholder oss til seierherrenes historie. Vi luker ut det som ikke passer… Så vidt jeg husker var Rigel-katastrofen helt ukjent i allmennheten inntil et Brennpunkt i NrK på 90-tallet

Erik , du er nok desverrepå villspor. Fangene om bord i Rigel var stuet under dekk. Ingen fikk
komme på dekk. Etter bombetrefferne kom en god del seg ut i sjøen. Da ser flygerne bare hoder. De trodde dette var tyske soldater og pepret stakkarene med mitraljøser. Det er umulig
for en jagerpilot å se detaljer på avstand. Ingen uniformer var synbare . Ordren engelskmennene hadde var : Senk all skipstrafikk på veg sydover.! Ingenting skulle komme hjem til " Das Vaterland" som nå var hardt presset av de allierte. Carl Arp kunne ha fått samme
skjebne som Rigel. På hangarskipene var det stor fest etter Rigel-senkningen. Etter krigen ble
denne tildragelsen ikke snakket om. De hadde jo senket sine allierte i god tro !
De eneste tyskerne jagerflygerne så var anti-luftskytterne som de blåste på sjøen !
Ernst Jahn

Jeg skal ikke påstå noen ting, var ikke i nærheten av når det skjedde. Og ser at den historien som gjengis i denne linken til NrK sier at alle krigsfangene var under dekk. Intervjuene med russiske overlevende på Brennpunkt for en del år siden sier noe annet, at de hadde visuell kontakt med de britiske flyene og at skytingen fortsatte. Og hvis alle hadde vært under dekk først, men mange hadde kommet seg ut i vannet, sto det da i britenes instruks å massakrere alt levende liv som fløt? Jeg har søkt etter Rigel i NrK-arkivet nå, men finner dessverre ikke noe. Tror det skyldes at NrK-arkivet er bygd opp etter program, ikke innslag i program?

Rigeltragedien har fått bred omtale i boken Lang Kyst av Trygve Nordanger. Han skriver at den tyske kapteinen rapporterte at :det innskipede personell, inklusiv alle russere og straffanger var under dekk.
Nordanger skriver at dette er feil….det er i alle fall sikkert at noen russere var på dekk.
Rigel hadde gått i transport for tyskere gjennom fire år og var velkjent for sine transporter, skriver Nordanger.

Nå må vi kalle en spade for en spade ! Det spiller ingen som helst rolle om det var tyske eller russiske folk på dekk. Ingen jagerflyger i 400 – 500 km/t hastighet som er i farta for å sikte inn sitt skyts har mulighet for å skjelne uniformstyper fra hverandre. Han har nokk med å komme seg inn og ut av målområde. De svømmende som flygerne så hodene på var oppfattet
tyske soldater , og de ble pepret morderisk ! Sånn er krig. Færrest mulig tilbake for å sloss på
vestfronten mot de allierte. De britiske flygerne hadde vært på jakt etter Rigel før,og nå fikk de
sjansen.
Ernst Jahn

Meg bekjent er det en krigsforbrytelse å massakrere overlevende fra et skipsforlis, uavhengig om disse er i uniform eller ikke? Det blir som å ta krigsfanger og så skyte dem ned. Men som sagt, jeg er ikke en del av denne diskusjonen, jeg er født en generasjon senere. Jeg bare gjengir at overlevende fra “lasten” om bord og boken Kjersti nevner over stiller store spørsmål ved det som skjedde. Etter hva jeg fant da jeg søkte litt på nettet er det nå filmplaner om denne dramatiske historien. Tror ikke det det er det siste vi får høre om denne “hendelsen”. Dette er heller ikke den eneste tilfellet langs kysten under krigen der det kan stilles spørsmål til hva vår side i krigen foretok seg. Senkingen av sivile skip, som hurtigruteskipet “Mira” har vært heftig omdiskutert. Skal la det ligge her, bare registrerer at det fortsatt 72 år senere (for Mira, og for Rigel 69 år senere) foregår en heftig diskusjon med hvilket grunnlag dette skjedde.

(Ser at vi har kommentert parallelt. dette er til Ernst sin kommentar.)
Slik er krig, sier du. Det er jeg helt enig i. Føler ikke noe behov for å unnskylde de allierte.
Det finnes flere eksempler på at de allierte påførte sivilbefolkningen i Norge store lidelser, bl.a. på sjøen, senkningen av St.Svithun, Holen skole i Bergen og i krigens siste dager bombingen av Vallø ved Tønsberg.
Sikkert flere eksempler som kan nevnes også.
Vi ser det samme i dag i kriger som utkjempes.
(Nå bruker de droner, og da slipper noen ubehaget med å slippe bomber. De sitter på avstand med en joy stick.)

25.oktober var det nøyaktig 70 år siden sovjetiske styrker rykket inn i Finnmark. Kong Harald, statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende var på plass for å markere frigjøringsjubileet. Sammen med dem var også Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov.
I anledning frigjøringen av Finnmark har det vært en del artikler i aviser og på nett.
Synes det er naturlig å knytte noen av dem opp til dette innlegget på origo.

Fra Nrk Nordnytt får vi bl.a. se et unikt bilde… Her får de ordren om å brenne Finnmark
Fra Dagbladet… Det meste er nord
Fra Aftenposten… Den ukjente fronten
Fra Finnmarken… Spektakulær avduking i Rustefjelbma
Fra NRK Sápmi… Denne skulpturen skal få krigshistorien ut av glemmeboken

Takk til alle som er interessert i dette innlegget.
Besøkte nylig Narvik. Som bildet viser (tatt en regnværsdag) er minnesmerket sentralt plassert på den delen av kirkegården hvor krigsgravene er.
Vi ser noen av dem i bakgrunnen, de engelske og polske.

Ny bok om tvangsevakueringen fra Finnmark og Nord-Troms annonsert på Dagsrevyen i dag…
Brent jord av Asbjørn Jaklin

Krigsminnesmerker (267 bilder)

 

Nordland (853 bilder)

 

Bildesamlingen (41182 bilder)

 
Annonse

Nye bilder