Natur/kultur/historiesone bruker Origo til å lage sidene sine. Det kan du også gjøre.
Origo er sosiale nettsteder for alle. Med Origo kan du blogge, lage bildealbum, sette opp kalendere og diskutere med folk. Du kan enkelt starte nettsteder for firmaet ditt, foreningen din, familien din eller bare deg selv.
En malende katt på fanget (eller i sengen),
er den beste “medisin”
Hadde ønsket alle alle katter kunne ha det like godt som den på bildet.
Men katten er langt nede på “dyrestigen” desverre.
Ja, mot mange dyr generelt! Enig med deg! Men tror de virkelige kattemenneskene elsker sine katter! Selv om de er utrolig hovne og selvstendige! Det er jo sjarmen med dem! Det er å håpe at det blir bedre når den nye øremerkingsloven trår i kraft! Da blir det ikke så enkelt for useriøse å anskaffe seg katt!
Katten som ble funnet beskutt og maltraktert på Tertnes i Bergen torsdag kveld har fått det foreløpige navnet “Bulletproof”. Siden man har gått ut og etterlyst eier er den nok ikke merket på noen måte. Da kan man ikke (min teori) se bort fra at det er eier selv som har prøvd å kvitte seg med dyret på en “lettvint” måte. Heldigvis fikk pus en ny sjanse, Dyrebeskyttelsen Hordaland har garantert for utgiftene til veterinærbehandling. Den menneskelige fantasien når det gjelder mishandling og drap av dyr er stor. Vær med å krysse fingrene for stakkars “Bulletproof”!
Det er flott at det er så mange som tar seg av kattene i Norge – har sett mange utmagrede katter i utlandet – det er en helt annen holdning mange steder. Det vi vet er katter og andre dyr roer ned det sentrale nervesystem hos oss mennesker og gjør at vi får mer harmoni i kroppen. Alle sykehjem skulle hatt katter og dyr som en del av tilbudet..
Ja, det har du rett i Pål-Erik!!
Men så kommer det oblatoriske. :
Allergi.
Men som en bestyrerinne på et gamlehjem/pleiehjem sa:
Dem som er alergisk setter vi på en avdeling for seg selv,
der dyr ikke får komme inn. ;))
Det er bevist at dyr på hjem/sykehus hjelper på.
Noe som òg er forsket på er at folk som er innlagt på sykehus,
“heles” fortere, for de vil hjem til sitt / sine dyr. ☺
.
Noe jeg har tenkt på,
er det at det faktisk er synd i mennesker som ikke liker dyr.
(Jeg mener ikke man skal like alle dyr.)
De misster faktisk noe “fint”
Problemet med dumpete, hjemløse katter er stort i Norge også, men ikke så synlig som enkelte steder i utlandet. Det er mye de frivillige organisasjonenes fortjeneste. Bare i Bergen finnes det 4! Disse ulønnete ildsjelene tar vare på de hjemløse stakkarene, gir dem husly i fosterhjem, veterinærtilsyn og alt som ellers er en selvfølge for en huskatt. Så prøves de omplassert, noe som lykkes ofte, heldigvis. Folk som skaffer seg katt fra Dyrebeskyttelsen er ofte mer bevisste i sitt forhold til det ansvar det er å ha husdyr enn de som skaffer seg en gratis kattunge på impuls.
Det er bare SÅ godt å se bilder av disse velstelte og tilfredse pusene som legges ut her! Selvsagt er det noen som har motforestillinger mot dyr, bl.a. pga allergi, men i alle institusjoner burde det være tilrettelagt for husdyr for de som ønsker det. En hund eller en katt på fanget er helse- og sjelebot!
Det er stort i Norge også, det er sikkert!
Større en vi aner.
Og det kan vi takke de frivillige for , at vi ikke ser.
Hadde vi ikke hatt dem, så hadde det vært på samme måte
som i utlandet.
Håper at folk er flink å avse noen kroner hver måned til slikt arbeid som de gjør.
Behøver ikke være mye, for alle monner drar.☺
Vår katt som blir 13 år om litt er kommet fra Dyrebeskyttelsen Bergen.
En vidunderlig helt sort hannkatt, som var slengt på motorveien med sine søsken.
Han er verdens mest vidunderlige katt (selvfølgelig, for han er jo våres)
Fikk ham som “baby” og har kun hatt glede av ham, og ikke angret ett sekund.
Så jeg oppfordrer folk som vil anskaffe seg katt,
å undersøke hos de forskjellige organisasjoner / frivillige.
- Om de kan ha en (eller flere) som passer akkurat deg .
Så heldig at pusen havnet akkurat hos deg, Jorunn, til et skikkelig kremliv! Håper det gikk bra med søsknene dens også. Motorveiknepet er dessverre en “populær” måte å kvitte seg med de uønskede. Og de som bedriver slikt går alltid fri, politiet prioriterer aldri dyrevernsaker.
Jeg slutter meg til Jorunn sin oppfordring om å støtte de frivillige dyrevernorganisasjonene, de får minimalt med offentlig støtte! Medlemskap og tilknytning av “grasrotandel” er en flott måte å bidra på. “Min” organisasjon, Dyrebeskyttelsen Hordaland tilbyr fjernadopsjon, dette koster kr. 50/mnd og passer bra for de som ikke selv kan ha katt. De er også flinke på personlighetsmatch mellom katt og ny eier! :-)
Jeg er så sint på at dyrevernsaker kostes under teppet!!
Jeg blir så sint, at jeg får vondt.
Det er liv, med smerter og følelser som oss mennesker.
La oss ta oss av folk først, tenker mange nå.
Ja, vi skal ta oss av mennesker, men også dyrene.
Så lenge det er liv, så skal det hjelpes.
Hadde av hele mitt hjerte håpet at det kom et dyrepoliti her i Norge.
Men det måtte ha politimyndighet.
Ikke noen som kommer på besøk for å “se hvordan de har det”
(og ofte varsler på forhånd at de kommer)
Men noen som kommer med loven i hånd, og beskytter dyrene for enkelte individer.
(les mennesker)
Finnes nok sikkert politi som ville ha en slik jobb.
Og dommer som skal dømme sakene.
Noe slikt skulle jeg støttet med de siste kroner jeg har å overse.☺
Selvsagt fullstendig enig med deg Jorunn. Tenk deg om det var en rabiat person som løp rundt i et villastrøk og skjøt på mennesker med luftgevær! Halve politistyrken ville ha rykket ut! Men nei da, det dreide seg jo “bare” om en katt!! Jeg kjenner raseriet ditt Jorunn, jeg har det akkurat likedan selv.
Hvis det blir kronerulling til fordel for “Bulletproof” skal ihvertfall jeg åpne lommeboken, som jeg har gjort mange ganger før i tilsvarende saker. Så lenge myndighetene ikke tar sitt selvfølgelige ansvar for dyrevern og stort sett lar være å håndheve dyrevernloven blir vi som elsker og respekterer dyrene bare nødt. The greatness of a nation and its moral progress can be judged by the way its animals are treated.
Vi mistet vår første pus for noen år siden (Derfor navnet Mullerose). Reiste til Katte-pensjonatet i Sandefjord og tok med Lillepus hjem. Hun markerte seg ved å krype inn i jakka. Vi vet veldig lite om henne, annet enn at hun er meget sky. Liker seg best når vi er tre.
Kanskje den eneste pusen på Origo med eget tastatur!? Kommer når vi roper og vet hva som skjer i huset til alle tider!
Er oppvokst med mange slags dyr og trives godt med dem. Ille å høre at noen setter fra seg kattunger langs veien! Ille å høre om hunder som blir sparket og slått!
De er jo til for å berike våre liv, gi oss ro og gjerne litt trim!
Synes Dyrebeskyttelsen gjør en fin jobb. I USA har de offentlig ansatte som tar seg av dyr som ikke har det så godt!
Vel, noen betraktninger over en kopp kaffe tidlig en mandags morgen!
Fine innspill fra dere alle – dyr og mennesker har følelser og sammen gir de glede og utfordringer.. Det å snakke med katter og dyr gir mening – de forstår mer enn det vi tror..Ha en god dag sammen med deres firbente..
Jeg har en historie å fortelle om vår katt, og vår sønns katt….
Vår sønns katt har også kommet fra Dyrebeskyttelsen Bergen.
.
For å gjøre en lang historie kort, så det ikke blir altfor kjedelig å lese:
Vår katt, gikk ut en søndags ettermiddag.
Kom ikke hjem før tirsdag morgen. Da var våre nerver for ham helt ødelagt.
Vi hadde satt ut en hule han kunne legge seg i, om han kom når vi ikke var tilstede.
Vi fant ham, men han ville ikke ut av hulen.Løftet hulen forsiktig inn i gangen, og han reiste seg, og kom seg under sengen i rommet like ved. Ville ikke klare å få ham frem, så vi lot han ligge litt.
Tok lommelykt under sengen, og så da i den sorte pelsen at den virket størknet, så vi forsto det var blod. Kjeven var skjev. Klarte tilslutt å dra ham ut, og fikk ham til Dyrehospitalet på Stend.
(Da “vår” veterinær" (Ulf) ikke var i Norge, så reiste vi til Eva )
Han ble undersøkt og tatt røngten av. Oppe i høyre kjeve var det tenner som var knust, det samme var noe av kjevebeinet. Tungen hang og slang.
Og i kinnet var det en lang flerre. Vi fikk spørsmål om hva som var skjedd…..noe vi ikke visste.
Han ble opperert i kjeven og fikk tungen “påsydd”. Ble matet intrevenøst i flere dager.
Så får jeg en telefon på arbeid……..Katten er skutt!! (salonggevær)
Når nytt røntgen ble tatt, så fant de et prosjektil som lå i “leddet” i kjeven.
(vanskelig å forklare, men bak gjekslene i leddet mellom over og underkjeven)
Dette lå slik til at det ikke kunne opereres vekk.
Fikk han hjem etter ca. 9 døgn på klinikken, og etter 3 inngrep.
Han levde.☺ Gav beskjed på klinikken at de måtte gjøre det som sto i deres makt, så sant han klarte å fungere som katt og ville bli smertefri.
Og det gjorde de.☺
Resultatet av dette skuddet, var at han ble suksesiv blind på sitt høyre øye.
Men klarer seg utmerket, både som musefanger, og knasker sitt tørrfor.
Han misstet sin høyre hoggtann, og et par til oppe, og er ørlite skjev i kjeven.
Men dette hemmer ham ikke, heldigvis.
Jeg gav beskjed til Eva at jeg hadde en følelse om hvem som kunne ha gjort dette, men ikke bevise. (nabo som hater katter)
.
Så til vår sønns katt.
ca. 2 år etter denne ulykken med vår katt hører minn mann et skudd .
Han sto utenfor huset vårt,(generasjonsbolig) og ser vår sønns katt komme springende rundt garasjen, og segner om i veien. Jeg kommer til under 1/2 minutt etter, og konstanterer at katten er død.
Da kommer vår “kjære nabo” (som hater katter) ruslende og spør hva dette er.
Katten er død sier jeg. Hvorfor kommer du og spør hva det er?
Jo, han hadde hørt “et jævlig katteslagsmål” og ville undersøke.
Her var ikke noe katteslagsmål, men skudd !
Har du skytt katten spurte jeg.Og da var jeg 2 sentimeter fra nesen hans.
Nei, han kom ut for det var så “jævlig bråk av katter”
(noe det ikke var, og aldri pleide å være) Min mann var utenfor og det var stille.
Vi fikk fatt i vår sønn som var i båten, og han slengte seg i bilen hjemmover. Minn mann og svigerdatter reiste til politiet for å anmelde episoden.
Vår sønn gikk rett bort til naboen og spurte om han hadde skutt katten.
Men nei, det hadde han ikke gjort. Hvorfor kom du ut da, da det nettop hadde skjedd?
Jo, han hørte et skudd!!!!!
Da hadde han antagelig glemt hva han sa til min mann og meg.
Jeg tok katten og fikk fryst henne ned, og reiste på klinikken om mandagen med henne, men kulen var gått gjennom kroppen hennes, så hun hadde forblødd seg .
Vi fant aldri kulen.
Katten var nokk skudd fra naboens hage og inn på vår eiendom, etter vinkelen på inngang og utgang fikk vi vite. (høyt gjerde mellom eiendommene)
ca. 1 time etter anmeldelse kommer politiet.
Han nekter på å ha skytt katten. (men vår misstanke til ham var sterk, meget sterk, da han til “gamlekara” i bygden gikk å skrøt at nå skulle alle katter avlives, og det skulle han sørge for)
Politiet gikk inn i huset og fant 4 ulovlige våpen som ble beslaglagt på stedet.
Men ingen var nettop skytt med. Bare noen meter fra hans hus er sjøen, så det ligger vel der det som ble brukt.
Han var til et avhør, men fikk gå, “som fri mann”
- Enda han hadde to forklaringer til oss:
“jævla katteslagsmål og hørte skudd”
Og der vi bodde den gang vil jeg ikke si at lensmannskontoret var overbelastet med arbeid!
Dyr er ikke verd en skitt!!
Jeg blir så forbanna, (undskyld ordbruken min her)
.
Beklager, dere, det ble langt alikevel dette.
Og undskyld for skrivefeil, for her er det sinne og tårer som renner,
- uten at det er noen undskyldning.
Beklager også til trådstarter for å gå helt
“på videvanke " her.☺
Dette var en sterk historie, Jorunn. Dessverre er den langt fra enestående, menneskets ondskap kjenner ingen grenser. Jeg har mye kontakt med folkene i Dyrebeskyttelsen, og får derfor høre om mange, mange tragiske kattesaker. Det verste er folks holdninger. For ett års siden fant noen småjenter en ille tilredt (etter påkjørsel) katt i Steinsviken. De kontaktet Dyrebeskyttelsen, som fikk katten inn på Tertnes Dyreklinikk, hvor den ble operert. Jeg husker ikke helt hva operasjonen gikk ut på, men det gjaldt å rette opp en kvestet bakpart. Det ble startet kronerulling for å dekke veterinærutgiftene (ca. kr. 10.000). Det er godt mulig at du husker saken, den ble slått opp i BA, og debatten gikk på ba.no. Svært mange av innleggene var utrolig stygge, som at det “er bare idioter som spanderer 10.000 på en katt” osv i den duren. Slikt får meg til å tenke at jeg mange ganger er mer glad i dyr enn i mennesker.
Selv har jeg hund, skulle gjerne hatt katt også, men Herr Hunden motsetter seg det på det mest bestemte. Derfor har jeg fjernadopterte katter! De bor i fosterhjem som jeg sponser.
Takk for historien din, skulle ønske mange leser den, og blir minnet om hvilke grusomheter mot dyr vårt samfunn faktisk godtar. Hvis jeg ikke husker feil, er dyrenes dag (4. oktober) samme dag som minnedagen for Frans av Assisi, dyrenes skytshelgen.
Når innstillingene til enkelte mennesker kun er :
Det er bare et dyr,…..da melder jeg pass!
Hvor gjemmer slike folk sine følelser ovenfor det levende?
Jeg respekterer mennesker som har forbi for en spessiell sort dyr (meg selv slanger/ormer)
Eller er alergisk. Med alergisk mener jeg ekte alergisk, og ikke noe man bruker mot dyr.
Forventer ikke at alle skal like / elske dyr over alt i verden.
Men vær snill med dem og ikke gjør dem noe vondt!
Å uttale at “det bare er en katt” (hund,kanin,ku, eller hva som helst) sier jo meget om den som uttaler seg.
Vi har i alle år hatt hund, men i 95 mistet vi den siste vi hadde.
På grunn av sykdom kan hverken min mann eller jeg ha hund nå, da vi ikke er “sterk” nok til det.
Katten er tingen for oss nå.
Vi har en venn som er trofast, selv om katten er seg selv, og gjør hva den vil.
Den er vår baby innomhus, og han er “tøff” utomhus, og passer eiendommen godt.
Selv med et seende øye passes det på at ingen kommer over en viss strek.;))
At operasjonen kom på 10.000,- er nok riktig for Steinsvikkatten.
Operasjonene (3) på vår katt når den ble skutt kom på over 11.000,-
Inkl. de ca. 9 døgn i oppstalling på klinikken.
Om det er noen som leser dette, så råder jeg dere til å forsikre katten.
Det kan koste tusenvis av kroner om uhellet er ute, så vær føre var.
Folk med rasekatter er flink til å forsikre, men ikke vi med huskatter.
Forsikringsselskapene vil helst ikke forsikre huskatter.
Hos Vesta fikk jeg beskjed at det var jo “bare en huskatt” så de forsikret ikke slike.
“bare en huskatt” ??
Jeg holdt på å gå ut av mitt gode skinn når jeg hørte det.
Om de ikke er like mye verd i kroner og ører, så er de like mye verd som levende vesen.
De gir den samme kjærlighet, trenger omsorgen og har de samme smerter som rasekatten.
Vi har hatt 3 britisk korthår (som desverre nå er døde alle sammen) og vår kjære huskatt.
Og alle var forsikret. GJENSIDIGE forsikrer huskatter. !!
Det er snakk om noen hundrelapper for et år.
Hvis jeg ikke husker feil, er dyrenes dag (4. oktober) samme dag som minnedagen for Frans av Assisi, dyrenes skytshelgen.
Flott innlegg igjen Jorunn! Forsikring er en selvfølge, selv om jeg ikke syntes det som ny hundeeier! Det var faktisk Ulf som fikk meg til å forsikre den første hunden min. Min tanke var at jeg kommer jo uansett til å betale for alt det hunden trenger . . . Men det har jo vist seg at forsikringen har kommet godt med. Har alltid hatt hundene sammen med husforsikringen, og det har fungert fint. Siden det er rasehunder, kanskje? Utrolig arrogant holdning av Vesta, men det er slik det er; ingen pengeverdi, ingen forsikringsverdi. Gjensidige er bra på husdyr, fikk anbefalt de da jeg kjøpte hest. Og så har vi Agria da! Tenker å overføre hunden min dit, han blir snart 9 år, hos “vanlige” forsikringsselskaper opphører avtalen for hund ved fylte 10, Agria forsikrer livet ut.
Du kjenner sikkert til Norsk Huskattforening? Lederen der er en fantastisk dame!
Veldig koselig med litt meningsutveksling om husdyrhold! Særlig med slike man er enig med! :-))
Svarer seg å ha dyrene sammen med andre forsikringer,
for da får man rabatter.
Vår katt er forsikret for 30.000,-pr. år, frem til hovedforfall det året han fyller 13 år.
Og det er i år.
Egenandel på 500,- (eller 20% av beløpet)
Mener vi betaler ca. 500,- pr. år i forsikring.
Må ta meg en tur til Gjensidige,
og forhøre meg om der finnes en “ekstraforsikring” for eldre katter. ;))
Kanskje det blir Agria? ☺
Jeg kjenner ikke til foreningen du nevner.
Nå skal jeg klippe klørene på “min sønn” ;))
Blitt lange nå når han ikke har vært så mye ute og fått kvesset dem.
Han likte ikke snøen.
Har “sovet” seg gjennom nesten hele vinteren.
Men nå begynner det å krible litt i ham ser jeg.
Stakkars lille livet. Og måtte f**n ta gjerningsmannen. Politiet er det liten vits i, de kommer bare til å sette vedkommende fri. Nå vet jeg noen som gråter like mye som meg, og det er de flotte jentene i Dyrebeskyttelsen. Jeg støtter den dusøren med et beløp, selv om jeg egentlig er motstander av dusør. Folk skal melde fra om straffbare forhold uten å få betalt for det.
Jeg håper de finner personen som har skadet katten.
Om dusør hjelper for å få frem vedkommende ,
så er det ok.
Men det burde være unødvendig.
Man kan vel få være anonym om man melder fra?
Med tanke på “gjengjeldelse” i ettertid.
.
Hadde vi nå hatt et “Dyrepoliti” her i Norge, så hadde personen
blitt straffet. (om man finner ut av det)
Nå blir vel saken henlagt,(som vanlig) – for det er bare et dyr!!
.
Det eneste jeg kan si , er at vår lille venn har det godt nå. ♥
Kattemishandlingssaken på Tertnes i Bergen fikk bred omtale i Vestlandsrevyen i kveld, interesserte kan se den her. Veterinær Ulf Erlandsen setter fokus på politiets og politikernes ansvar i dyrevernssaker. Den som trår over den terskelen det er å mishandle et dyr til døde kan like godt komme til å gjøre det samme mot mennesker.
Tenk om folk ikke skadet sin neste (både mennesker og dyr)
Tenk om flere barn kunne fått gleden av å ha dyr, som de kunne elske og ta ansvar for.
Tenk om politikerne kunne “høre” litt etter, og gjøre noe “med det” de hører.
Tenk om vi ikke hadde hatt de frivillige organisasjoner og oppstallinger vi har.
Tenk om man kunne komme sammen og fått noe til ……
Tenk om vi hadde hatt et dyrepoliti.
Tenk om det kanskje er noen politi, advokater og dommere som ville jobbe med “saken”
Tenk om at mennesker som skader dyr fikk sin straff, kanskje det da ble “tenkt før ugjerning”?
Tenk om: Ja vi har mange tenk ………….
…………
Ranveig.
Du kan trygt se filmsnutten som er lagt ut av Mostly R.
Og Ulf skulle vel være rette person tror jeg for politikerne å hendvende seg til,
med all den erfaring han har.
Men da må man få politikere som mener noe med det, og går inn for saker og ting
- Ikke bare for å komme frem i rampelyset!
Til Jorunn og alle dere som har skrevet på siden om hva som har skjedd med katter på godt og vondt. Dette er et viktig tema for oss alle – det handler om respekt for dyr og at vi alle ønsker at alle mennesker skal ha den samme oppfatning: at dyr har følelser og kjenner smerter – akkurat som vi mennesker….
Tusen takk for støtten, Pål-Erik! Din sone har veldig mange lesere, derfor tok jeg sjansen på å ta opp denne tragedien her. Kanskje lille “Bulletproof” ikke levde og døde forgjeves??
Kommentarer
Finnes det noe mere beroligende enn ei sovende katt?
Synes så tydelig jeg hører Muuurrrrrrrr . . . sånn skal alle katter ha det!!
Flott bilde, neste søvndyssende.:)
Hører også en murrende lyd…….:)))
Det samme til deg! LP har allerede funnet senga til far!
Sånn er det bare når en har en katt!
c.
Natta pus!;O)
En malende katt på fanget (eller i sengen),
er den beste “medisin”
Hadde ønsket alle alle katter kunne ha det like godt som den på bildet.
Men katten er langt nede på “dyrestigen” desverre.
Ikke hos oss! Hun styrer det meste!
c.
Flink katt du har, Nils-Karl!:)))
Hos oss katteeiere er de høyt på rangstigen og “styrer oss” ;-))
Men ellers syntes jeg det ofte er “hets” mot kattene.
Ja, mot mange dyr generelt! Enig med deg! Men tror de virkelige kattemenneskene elsker sine katter! Selv om de er utrolig hovne og selvstendige! Det er jo sjarmen med dem! Det er å håpe at det blir bedre når den nye øremerkingsloven trår i kraft! Da blir det ikke så enkelt for useriøse å anskaffe seg katt!
Katten som ble funnet beskutt og maltraktert på Tertnes i Bergen torsdag kveld har fått det foreløpige navnet “Bulletproof”. Siden man har gått ut og etterlyst eier er den nok ikke merket på noen måte. Da kan man ikke (min teori) se bort fra at det er eier selv som har prøvd å kvitte seg med dyret på en “lettvint” måte. Heldigvis fikk pus en ny sjanse, Dyrebeskyttelsen Hordaland har garantert for utgiftene til veterinærbehandling. Den menneskelige fantasien når det gjelder mishandling og drap av dyr er stor. Vær med å krysse fingrene for stakkars “Bulletproof”!
Huff!!!! Hva er det som bor i enkelte mennesker? Jeg blir så forbannet at!
Flott pus, ble søvnig av den, og det er kanskje best å finn senga sjøl også
Nydelig bilde.
Det er flott at det er så mange som tar seg av kattene i Norge – har sett mange utmagrede katter i utlandet – det er en helt annen holdning mange steder. Det vi vet er katter og andre dyr roer ned det sentrale nervesystem hos oss mennesker og gjør at vi får mer harmoni i kroppen. Alle sykehjem skulle hatt katter og dyr som en del av tilbudet..
Ja, det har du rett i Pål-Erik!!
Men så kommer det oblatoriske. :
Allergi.
Men som en bestyrerinne på et gamlehjem/pleiehjem sa:
Dem som er alergisk setter vi på en avdeling for seg selv,
der dyr ikke får komme inn. ;))
Det er bevist at dyr på hjem/sykehus hjelper på.
Noe som òg er forsket på er at folk som er innlagt på sykehus,
“heles” fortere, for de vil hjem til sitt / sine dyr. ☺
.
Noe jeg har tenkt på,
er det at det faktisk er synd i mennesker som ikke liker dyr.
(Jeg mener ikke man skal like alle dyr.)
De misster faktisk noe “fint”
Problemet med dumpete, hjemløse katter er stort i Norge også, men ikke så synlig som enkelte steder i utlandet. Det er mye de frivillige organisasjonenes fortjeneste. Bare i Bergen finnes det 4! Disse ulønnete ildsjelene tar vare på de hjemløse stakkarene, gir dem husly i fosterhjem, veterinærtilsyn og alt som ellers er en selvfølge for en huskatt. Så prøves de omplassert, noe som lykkes ofte, heldigvis. Folk som skaffer seg katt fra Dyrebeskyttelsen er ofte mer bevisste i sitt forhold til det ansvar det er å ha husdyr enn de som skaffer seg en gratis kattunge på impuls.
Det er bare SÅ godt å se bilder av disse velstelte og tilfredse pusene som legges ut her! Selvsagt er det noen som har motforestillinger mot dyr, bl.a. pga allergi, men i alle institusjoner burde det være tilrettelagt for husdyr for de som ønsker det. En hund eller en katt på fanget er helse- og sjelebot!
Det er stort i Norge også, det er sikkert!
Større en vi aner.
Og det kan vi takke de frivillige for , at vi ikke ser.
Hadde vi ikke hatt dem, så hadde det vært på samme måte
som i utlandet.
Håper at folk er flink å avse noen kroner hver måned til slikt arbeid som de gjør.
Behøver ikke være mye, for alle monner drar.☺
Vår katt som blir 13 år om litt er kommet fra Dyrebeskyttelsen Bergen.
En vidunderlig helt sort hannkatt, som var slengt på motorveien med sine søsken.
Han er verdens mest vidunderlige katt (selvfølgelig, for han er jo våres)
Fikk ham som “baby” og har kun hatt glede av ham, og ikke angret ett sekund.
Så jeg oppfordrer folk som vil anskaffe seg katt,
å undersøke hos de forskjellige organisasjoner / frivillige.
- Om de kan ha en (eller flere) som passer akkurat deg .
Så heldig at pusen havnet akkurat hos deg, Jorunn, til et skikkelig kremliv! Håper det gikk bra med søsknene dens også. Motorveiknepet er dessverre en “populær” måte å kvitte seg med de uønskede. Og de som bedriver slikt går alltid fri, politiet prioriterer aldri dyrevernsaker.
Jeg slutter meg til Jorunn sin oppfordring om å støtte de frivillige dyrevernorganisasjonene, de får minimalt med offentlig støtte! Medlemskap og tilknytning av “grasrotandel” er en flott måte å bidra på. “Min” organisasjon, Dyrebeskyttelsen Hordaland tilbyr fjernadopsjon, dette koster kr. 50/mnd og passer bra for de som ikke selv kan ha katt. De er også flinke på personlighetsmatch mellom katt og ny eier! :-)
Alle søsken ble omplassert og fikk gode hjem.
Jeg er så sint på at dyrevernsaker kostes under teppet!!
Jeg blir så sint, at jeg får vondt.
Det er liv, med smerter og følelser som oss mennesker.
La oss ta oss av folk først, tenker mange nå.
Ja, vi skal ta oss av mennesker, men også dyrene.
Så lenge det er liv, så skal det hjelpes.
Hadde av hele mitt hjerte håpet at det kom et dyrepoliti her i Norge.
Men det måtte ha politimyndighet.
Ikke noen som kommer på besøk for å “se hvordan de har det”
(og ofte varsler på forhånd at de kommer)
Men noen som kommer med loven i hånd, og beskytter dyrene for enkelte individer.
(les mennesker)
Finnes nok sikkert politi som ville ha en slik jobb.
Og dommer som skal dømme sakene.
Noe slikt skulle jeg støttet med de siste kroner jeg har å overse.☺
Selvsagt fullstendig enig med deg Jorunn. Tenk deg om det var en rabiat person som løp rundt i et villastrøk og skjøt på mennesker med luftgevær! Halve politistyrken ville ha rykket ut! Men nei da, det dreide seg jo “bare” om en katt!! Jeg kjenner raseriet ditt Jorunn, jeg har det akkurat likedan selv.
Hvis det blir kronerulling til fordel for “Bulletproof” skal ihvertfall jeg åpne lommeboken, som jeg har gjort mange ganger før i tilsvarende saker. Så lenge myndighetene ikke tar sitt selvfølgelige ansvar for dyrevern og stort sett lar være å håndheve dyrevernloven blir vi som elsker og respekterer dyrene bare nødt.
The greatness of a nation and its moral progress can be judged by the way its animals are treated.
Hele historien om katten Bulletproof er nå lagt ut på Dyrebeskyttelsen Hordaland sin hjemmeside. Les her
Vi mistet vår første pus for noen år siden (Derfor navnet Mullerose). Reiste til Katte-pensjonatet i Sandefjord og tok med Lillepus hjem. Hun markerte seg ved å krype inn i jakka. Vi vet veldig lite om henne, annet enn at hun er meget sky. Liker seg best når vi er tre.
Kanskje den eneste pusen på Origo med eget tastatur!? Kommer når vi roper og vet hva som skjer i huset til alle tider!
Er oppvokst med mange slags dyr og trives godt med dem. Ille å høre at noen setter fra seg kattunger langs veien! Ille å høre om hunder som blir sparket og slått!
De er jo til for å berike våre liv, gi oss ro og gjerne litt trim!
Synes Dyrebeskyttelsen gjør en fin jobb. I USA har de offentlig ansatte som tar seg av dyr som ikke har det så godt!
Vel, noen betraktninger over en kopp kaffe tidlig en mandags morgen!
Har vi en dyrevenndag?
c.
Fine innspill fra dere alle – dyr og mennesker har følelser og sammen gir de glede og utfordringer.. Det å snakke med katter og dyr gir mening – de forstår mer enn det vi tror..Ha en god dag sammen med deres firbente..
Nils-Karl Westlie
Vi har noe som kalles
Dyrenes Dag
Om du går inn der, så finner du litt av hvert å lese.:)
4. oktober markeres den.
Jeg har en historie å fortelle om vår katt, og vår sønns katt….
Vår sønns katt har også kommet fra Dyrebeskyttelsen Bergen.
.
For å gjøre en lang historie kort, så det ikke blir altfor kjedelig å lese:
Vår katt, gikk ut en søndags ettermiddag.
Kom ikke hjem før tirsdag morgen. Da var våre nerver for ham helt ødelagt.
Vi hadde satt ut en hule han kunne legge seg i, om han kom når vi ikke var tilstede.
Vi fant ham, men han ville ikke ut av hulen.Løftet hulen forsiktig inn i gangen, og han reiste seg, og kom seg under sengen i rommet like ved. Ville ikke klare å få ham frem, så vi lot han ligge litt.
Tok lommelykt under sengen, og så da i den sorte pelsen at den virket størknet, så vi forsto det var blod. Kjeven var skjev. Klarte tilslutt å dra ham ut, og fikk ham til Dyrehospitalet på Stend.
(Da “vår” veterinær" (Ulf) ikke var i Norge, så reiste vi til Eva )
Han ble undersøkt og tatt røngten av. Oppe i høyre kjeve var det tenner som var knust, det samme var noe av kjevebeinet. Tungen hang og slang.
Og i kinnet var det en lang flerre. Vi fikk spørsmål om hva som var skjedd…..noe vi ikke visste.
Han ble opperert i kjeven og fikk tungen “påsydd”. Ble matet intrevenøst i flere dager.
Så får jeg en telefon på arbeid……..Katten er skutt!! (salonggevær)
Når nytt røntgen ble tatt, så fant de et prosjektil som lå i “leddet” i kjeven.
(vanskelig å forklare, men bak gjekslene i leddet mellom over og underkjeven)
Dette lå slik til at det ikke kunne opereres vekk.
Fikk han hjem etter ca. 9 døgn på klinikken, og etter 3 inngrep.
Han levde.☺ Gav beskjed på klinikken at de måtte gjøre det som sto i deres makt, så sant han klarte å fungere som katt og ville bli smertefri.
Og det gjorde de.☺
Resultatet av dette skuddet, var at han ble suksesiv blind på sitt høyre øye.
Men klarer seg utmerket, både som musefanger, og knasker sitt tørrfor.
Han misstet sin høyre hoggtann, og et par til oppe, og er ørlite skjev i kjeven.
Men dette hemmer ham ikke, heldigvis.
Jeg gav beskjed til Eva at jeg hadde en følelse om hvem som kunne ha gjort dette, men ikke bevise. (nabo som hater katter)
.
Så til vår sønns katt.
ca. 2 år etter denne ulykken med vår katt hører minn mann et skudd .
Han sto utenfor huset vårt,(generasjonsbolig) og ser vår sønns katt komme springende rundt garasjen, og segner om i veien. Jeg kommer til under 1/2 minutt etter, og konstanterer at katten er død.
Da kommer vår “kjære nabo” (som hater katter) ruslende og spør hva dette er.
Katten er død sier jeg. Hvorfor kommer du og spør hva det er?
Jo, han hadde hørt “et jævlig katteslagsmål” og ville undersøke.
Her var ikke noe katteslagsmål, men skudd !
Har du skytt katten spurte jeg.Og da var jeg 2 sentimeter fra nesen hans.
Nei, han kom ut for det var så “jævlig bråk av katter”
(noe det ikke var, og aldri pleide å være) Min mann var utenfor og det var stille.
Vi fikk fatt i vår sønn som var i båten, og han slengte seg i bilen hjemmover. Minn mann og svigerdatter reiste til politiet for å anmelde episoden.
Vår sønn gikk rett bort til naboen og spurte om han hadde skutt katten.
Men nei, det hadde han ikke gjort. Hvorfor kom du ut da, da det nettop hadde skjedd?
Jo, han hørte et skudd!!!!!
Da hadde han antagelig glemt hva han sa til min mann og meg.
Jeg tok katten og fikk fryst henne ned, og reiste på klinikken om mandagen med henne, men kulen var gått gjennom kroppen hennes, så hun hadde forblødd seg .
Vi fant aldri kulen.
Katten var nokk skudd fra naboens hage og inn på vår eiendom, etter vinkelen på inngang og utgang fikk vi vite. (høyt gjerde mellom eiendommene)
ca. 1 time etter anmeldelse kommer politiet.
Han nekter på å ha skytt katten. (men vår misstanke til ham var sterk, meget sterk, da han til “gamlekara” i bygden gikk å skrøt at nå skulle alle katter avlives, og det skulle han sørge for)
Politiet gikk inn i huset og fant 4 ulovlige våpen som ble beslaglagt på stedet.
Men ingen var nettop skytt med. Bare noen meter fra hans hus er sjøen, så det ligger vel der det som ble brukt.
Han var til et avhør, men fikk gå, “som fri mann”
- Enda han hadde to forklaringer til oss:
“jævla katteslagsmål og hørte skudd”
Og der vi bodde den gang vil jeg ikke si at lensmannskontoret var overbelastet med arbeid!
Dyr er ikke verd en skitt!!
Jeg blir så forbanna, (undskyld ordbruken min her)
.
Beklager, dere, det ble langt alikevel dette.
Og undskyld for skrivefeil, for her er det sinne og tårer som renner,
- uten at det er noen undskyldning.
Beklager også til trådstarter for å gå helt
“på videvanke " her.☺
Uffda. Sørgelig historie!
Dyrenes Dag er merket av i kalenderen!
Dette var en sterk historie, Jorunn. Dessverre er den langt fra enestående, menneskets ondskap kjenner ingen grenser. Jeg har mye kontakt med folkene i Dyrebeskyttelsen, og får derfor høre om mange, mange tragiske kattesaker. Det verste er folks holdninger. For ett års siden fant noen småjenter en ille tilredt (etter påkjørsel) katt i Steinsviken. De kontaktet Dyrebeskyttelsen, som fikk katten inn på Tertnes Dyreklinikk, hvor den ble operert. Jeg husker ikke helt hva operasjonen gikk ut på, men det gjaldt å rette opp en kvestet bakpart. Det ble startet kronerulling for å dekke veterinærutgiftene (ca. kr. 10.000). Det er godt mulig at du husker saken, den ble slått opp i BA, og debatten gikk på ba.no. Svært mange av innleggene var utrolig stygge, som at det “er bare idioter som spanderer 10.000 på en katt” osv i den duren. Slikt får meg til å tenke at jeg mange ganger er mer glad i dyr enn i mennesker.
Selv har jeg hund, skulle gjerne hatt katt også, men Herr Hunden motsetter seg det på det mest bestemte. Derfor har jeg fjernadopterte katter! De bor i fosterhjem som jeg sponser.
Takk for historien din, skulle ønske mange leser den, og blir minnet om hvilke grusomheter mot dyr vårt samfunn faktisk godtar. Hvis jeg ikke husker feil, er dyrenes dag (4. oktober) samme dag som minnedagen for Frans av Assisi, dyrenes skytshelgen.
Husker mange saker som “Steinsvikkatten”
Det være seg katter, hunder og flere sorter dyr.
Når innstillingene til enkelte mennesker kun er :
Det er bare et dyr,…..da melder jeg pass!
Hvor gjemmer slike folk sine følelser ovenfor det levende?
Jeg respekterer mennesker som har forbi for en spessiell sort dyr (meg selv slanger/ormer)
Eller er alergisk. Med alergisk mener jeg ekte alergisk, og ikke noe man bruker mot dyr.
Forventer ikke at alle skal like / elske dyr over alt i verden.
Men vær snill med dem og ikke gjør dem noe vondt!
Å uttale at “det bare er en katt” (hund,kanin,ku, eller hva som helst) sier jo meget om den som uttaler seg.
Vi har i alle år hatt hund, men i 95 mistet vi den siste vi hadde.
På grunn av sykdom kan hverken min mann eller jeg ha hund nå, da vi ikke er “sterk” nok til det.
Katten er tingen for oss nå.
Vi har en venn som er trofast, selv om katten er seg selv, og gjør hva den vil.
Den er vår baby innomhus, og han er “tøff” utomhus, og passer eiendommen godt.
Selv med et seende øye passes det på at ingen kommer over en viss strek.;))
At operasjonen kom på 10.000,- er nok riktig for Steinsvikkatten.
Operasjonene (3) på vår katt når den ble skutt kom på over 11.000,-
Inkl. de ca. 9 døgn i oppstalling på klinikken.
Om det er noen som leser dette, så råder jeg dere til å forsikre katten.
Det kan koste tusenvis av kroner om uhellet er ute, så vær føre var.
Folk med rasekatter er flink til å forsikre, men ikke vi med huskatter.
Forsikringsselskapene vil helst ikke forsikre huskatter.
Hos Vesta fikk jeg beskjed at det var jo “bare en huskatt” så de forsikret ikke slike.
“bare en huskatt” ??
Jeg holdt på å gå ut av mitt gode skinn når jeg hørte det.
Om de ikke er like mye verd i kroner og ører, så er de like mye verd som levende vesen.
De gir den samme kjærlighet, trenger omsorgen og har de samme smerter som rasekatten.
Vi har hatt 3 britisk korthår (som desverre nå er døde alle sammen) og vår kjære huskatt.
Og alle var forsikret.
GJENSIDIGE forsikrer huskatter. !!
Det er snakk om noen hundrelapper for et år.
Det er rett.
Flott innlegg igjen Jorunn! Forsikring er en selvfølge, selv om jeg ikke syntes det som ny hundeeier! Det var faktisk Ulf som fikk meg til å forsikre den første hunden min. Min tanke var at jeg kommer jo uansett til å betale for alt det hunden trenger . . . Men det har jo vist seg at forsikringen har kommet godt med. Har alltid hatt hundene sammen med husforsikringen, og det har fungert fint. Siden det er rasehunder, kanskje? Utrolig arrogant holdning av Vesta, men det er slik det er; ingen pengeverdi, ingen forsikringsverdi. Gjensidige er bra på husdyr, fikk anbefalt de da jeg kjøpte hest. Og så har vi Agria da! Tenker å overføre hunden min dit, han blir snart 9 år, hos “vanlige” forsikringsselskaper opphører avtalen for hund ved fylte 10, Agria forsikrer livet ut.
Du kjenner sikkert til Norsk Huskattforening? Lederen der er en fantastisk dame!
Veldig koselig med litt meningsutveksling om husdyrhold! Særlig med slike man er enig med! :-))
Svarer seg å ha dyrene sammen med andre forsikringer,
for da får man rabatter.
Vår katt er forsikret for 30.000,-pr. år, frem til hovedforfall det året han fyller 13 år.
Og det er i år.
Egenandel på 500,- (eller 20% av beløpet)
Mener vi betaler ca. 500,- pr. år i forsikring.
Må ta meg en tur til Gjensidige,
og forhøre meg om der finnes en “ekstraforsikring” for eldre katter. ;))
Kanskje det blir Agria? ☺
Jeg kjenner ikke til foreningen du nevner.
Nå skal jeg klippe klørene på “min sønn” ;))
Blitt lange nå når han ikke har vært så mye ute og fått kvesset dem.
Han likte ikke snøen.
Har “sovet” seg gjennom nesten hele vinteren.
Men nå begynner det å krible litt i ham ser jeg.
Ha en fin kveld, og kos deg med dyrene dine.;)
Mostly R.
Jeg er så trist nå.
Se HER
Stakkars lille livet. Og måtte f**n ta gjerningsmannen. Politiet er det liten vits i, de kommer bare til å sette vedkommende fri. Nå vet jeg noen som gråter like mye som meg, og det er de flotte jentene i Dyrebeskyttelsen. Jeg støtter den dusøren med et beløp, selv om jeg egentlig er motstander av dusør. Folk skal melde fra om straffbare forhold uten å få betalt for det.
Jeg håper de finner personen som har skadet katten.
Om dusør hjelper for å få frem vedkommende ,
så er det ok.
Men det burde være unødvendig.
Man kan vel få være anonym om man melder fra?
Med tanke på “gjengjeldelse” i ettertid.
.
Hadde vi nå hatt et “Dyrepoliti” her i Norge, så hadde personen
blitt straffet. (om man finner ut av det)
Nå blir vel saken henlagt,(som vanlig) – for det er bare et dyr!!
.
Det eneste jeg kan si , er at vår lille venn har det godt nå. ♥
Jeg har ikke ord.
Kattemishandlingssaken på Tertnes i Bergen fikk bred omtale i Vestlandsrevyen i kveld, interesserte kan se den her. Veterinær Ulf Erlandsen setter fokus på politiets og politikernes ansvar i dyrevernssaker. Den som trår over den terskelen det er å mishandle et dyr til døde kan like godt komme til å gjøre det samme mot mennesker.
Det er så grusomt at jeg greier ikke å vite noen flere detaljer. Hvordan kan mennesker klare å gjøre slikt mot et annet levende vesen!
Det kan de Ranveig. Både i krig og i fred. Dessverre. “Jo mer jeg lærer mennesket å kjenne, jo høyere elsker jeg hunden min”.
Tenk
Tenk om folk ikke skadet sin neste (både mennesker og dyr)
Tenk om flere barn kunne fått gleden av å ha dyr, som de kunne elske og ta ansvar for.
Tenk om politikerne kunne “høre” litt etter, og gjøre noe “med det” de hører.
Tenk om vi ikke hadde hatt de frivillige organisasjoner og oppstallinger vi har.
Tenk om man kunne komme sammen og fått noe til ……
Tenk om vi hadde hatt et dyrepoliti.
Tenk om det kanskje er noen politi, advokater og dommere som ville jobbe med “saken”
Tenk om at mennesker som skader dyr fikk sin straff, kanskje det da ble “tenkt før ugjerning”?
Tenk om: Ja vi har mange tenk ………….
…………
Ranveig.
Du kan trygt se filmsnutten som er lagt ut av Mostly R.
Og Ulf skulle vel være rette person tror jeg for politikerne å hendvende seg til,
med all den erfaring han har.
Men da må man få politikere som mener noe med det, og går inn for saker og ting
- Ikke bare for å komme frem i rampelyset!
Pål-Erik Plaum.
Pål-Erik han satt et bilde inn
- av katten sin den skjønne.
Men, -av en grunn,
ble tråden brutt.
Av menneskelig ondskap
vi opptatt ble.
At en stakkers katt
ikke fikk gå i fred.
Våre hjerter gråter,
vi er sint.
Håper Pål-Erik gir oss et hint
Om vi uten lov
har gått over streken
i sin tråd.
Til Jorunn og alle dere som har skrevet på siden om hva som har skjedd med katter på godt og vondt. Dette er et viktig tema for oss alle – det handler om respekt for dyr og at vi alle ønsker at alle mennesker skal ha den samme oppfatning: at dyr har følelser og kjenner smerter – akkurat som vi mennesker….
Takk, Pål-Erik.
Var redd det var gått for langt i tråden din. ☺
Tusen takk for støtten, Pål-Erik! Din sone har veldig mange lesere, derfor tok jeg sjansen på å ta opp denne tragedien her. Kanskje lille “Bulletproof” ikke levde og døde forgjeves??
Ja, la oss håpe det, Mostly R.
Men så trist at slike ting må skje,
før noen kanskje reagerer.
Da mener jeg for eksempel våre politikere,
som kan gjøre noe om de vil.